
Dersom vi var rike, ville vi vært lykkelige med fabelaktig sex døgnet rundt, spør hanblogger.
Nei, hanblogger, jeg tror ikke automatisk at rik betyr et bra liv, eller fabelaktig sex døgnet rundt for den saks skyld. Så enkelt er det ikke!
Jeg må allikevel innrømme at det kan høres fristende ut å være rik, ha et ubekymret forhold til jobb/ikke jobb og for eksempel ha ubegrenset penger til shopping (men jeg tror fort jeg hadde blitt lei av å gå i butikker. Tenk deg dag 4 på kjøpesenter. Hjelp!).
Man man kan jo til en viss grad kjøpe seg litt lykke, bedre utseende og bedre helse.
For eksempel kan penger kjøpe:
- Sexy undertøy
- Sexleketøy
- Personlig trener (finere kropp..)
- Den dyre parfymen jeg ikke synes jeg har råd til
- Sensuelt sengetøy
- Oppussing av soverommet
- Penger nok til å ha fri hver fredag og legge seg hver fredag kveld med kjempeoverskudd…
Jeg kunne nok tenkt meg å hatt så mye penger at disse tingene ikke var noe problem, men jeg tenker stort sett ikke så mye på penger. Bare når baksmellen på skatten kommer eller kontoen er tom.
Ellers har vi det greit og jeg reflekterer ikke så mye over temaet. Vel, når jeg hører at en nordmann vinner 120 millioner Euro (var det ikke så mye?), tenker jeg at jo da! Jeg kunne veldig gjerne tenkt meg og vært vinner av denne summen.
Men ellers er jeg ikke veldig opptatt av penger i hverdagen. Men er ikke det fordi jeg egentlig har nok, tror du? Hva hvis jeg virkelig slet for å overleve, at jeg levde i fattigdom? Hva kunne jeg da gjort for penger?
Kunne jeg for eksempel vært en gold digger?
“En Gold Digger er slang for en grådig person (stereotypisk en kvinne) som kun datoer (og senere gifter seg med) velstående partnere med den (vanligvis) eneste intensjon om å få en bit av nevnte rikdom. Begrepet er vanligvis nedsettende, siden dating og det å gifte seg utelukkende til materiell gevinst (i motsetning til kjærlighet, personlighet, eller felles interesser) kan betraktes som uetisk i moderne vestlige samfunn” Kilde: Wikipedia
Hmm…nei det tror jeg definitivt ikke. Men er det egentlig noe galt i oppsøke miljøer med rike menn med den hensikt å finne seg en å date og senere en mann..?
Kunne jeg hatt en sugar daddy?
“Sugar Daddy er et slanguttrykk for en mann som tilbyr penger eller gaver til en yngre person i retur for kameratskap” Kilde: Wikipedia
Tja. Hvis jeg var ung og singel, og kanskje slet for å få endene til møtes, kunne jeg sikkert ha tilbudt mitt selskap (ikke sex) til en rik eldre mann mot å slippe for eksempel studielån.
Kunne jeg vært prostituert?
Dette har jeg faktisk tenkt på før. Kunne jeg solgt kroppen min? Si at jeg hadde blitt enke, mistet jobben, ikke klart å forsørge barna mine. Kanskje, tenker jeg først, men så ser jeg for meg at jeg har sex med udelikate/skitne/gamle/ulekre menn, grøsser litt og revurderer. Er ikke terskelen for å selge kroppen sin ganske høy da…?
Og enkelte ting kan jo faktisk ikke kjøpes for penger:
- Selvtillit/God selvfølelse
- Kjærlighet
- Omsorg
- Et bra parforhold
- Problemer med å få ereksjon/orgasme
- At man orker sex når man er for syk til å orke…
- At min partneren har lyst på en
Så rik = lykkelig – nope!
Men jeg ønsker meg allikevel en bitte liten diamantring, kjære hanblogger. Og jeg synes det å reise verden rundt og sitte i flyplass-loungen høres fantastisk ut. Jeg ønsker meg det også…
Enn så lenge gleder jeg meg over å ha en bra mann og et bra forhold. Og bra sex.
Hva kunne du gjort for penger, hanblogger? Hadde vi vært lykkelige dersom begge var uten jobb og vi måtte flytte til en mye dårligere bolig på et sted vi helst ikke ville bo…? Hva hadde det gjort med oss og forholdet vårt?
Og hadde vi hatt mindre sex da…?
Stikkord: helse, penger, rikdom, sex
Siste kommentarer